Beregning av eiendomsskatt

Beregning av eiendomsskatt

I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova.

Sokndal Kommune skriver ut eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen, jf. eiendomsskatteloven §3 a. Sats for eiendomsskatt blir vedtatt av kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjett. Nåværende satser for 2019 er: 0,2% på bolig og fritidseiendommer og 0,7% på næringseiendommer. 

Eiendomsskattegrunnlaget er enten boligverdi fra Skatteetaten eller kommunal takst. 

 

Boligverdi fra Skatteetaten

Kommunestyret har bestemt at kommunen skal benytte boligverdier fra Skatteetaten. Det er lovbestemt at slike boligverdier skal reduseres med 30 prosent (økt reduksjon fra 20 prosent til 30 prosent fra eiendomsskatteåret 2020) før boligverdien kan benyttes som eiendomsskattegrunnlag. 


Kommunal takst

I medhold eiendomsskatteloven § 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Sokndal kommune. Nye medlemmer velges for hver valgperiode.

For de boligeiendommene som mangler boligverdi fra Skatteetaten / formuesgrunnlag (ca 15 %) må kommunen sørge for taksering. For fritidseiendommer, våningshus på landbruk og næringseiendom må kommunen også sørge for egen taksering av eiendommen, da formuesgrunnlag ikke kan brukes der.

Ved taksering som kommunen sørger for har Sokndal valgt å gjøre dette basert på statistikk, og befaringer der eiendommen vurderes opp mot den statistiske standarden. Dette er vanlig metode i alle kommuner. I skatteperioden som vi nå er midt inne i  (10 år 2015-2025), er det statistiske grunnlaget for Sokndal ca 12 tusen /m² for boliger, og ca kr 20 tusen /m² for fritidsboliger. Skattetakstene står fast i skatteperioden på 10 år, mens formuesgrunnlaget varierer fra år til år. Takseringen som kommunen står for bruker informasjon fra matrikkelen (Statens kartverk), og informasjon fra en utvendig befaring.

Bygningens areal blir ganget med kr/m². Så blir beliggenheten vurdert, og verdien justert deretter. Videre blir byggets standard vurdert, og verdien justert for dette. Vurderingene vektlegges i en nøyaktig tabell, der areal, beliggenhet og standard spiller inn. Det er en nemnd oppnevnt av kommunestyret som vedtar alle takster (ikke boligverdi fra Skatteetaten).

På skatteseddelen vil hver eiendom få en begrunnelse som beskriver: 1. byggets størrelse (arealintervall), 2. hvordan beliggenheten er vurdert og 3. hvordan standarden er vurdert. Dette er for at skatteyter skal kunne kontrollere at vurderingene er rimelige. F.eks. vil en konkret beliggenhet være forskjellig vurdert for bolig enn for fritidseiendom, da man antar at nærhet til f.eks. skoler og barnehage ikke er så viktig for en fritidseiendom som for en bolig.
 

Omtaksering

Skatteyter kan kreve omtaksering av eiendom i perioden mellom to hovedtakseringer (som foregår hvert tiende år). Omtaksering kan kreves hvis verdien på en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer. Krav om omtaksering må være stilt innen 1.november i året før skatteåret. Når omtaksering kreves av skatteyter skal skatteyter dekke kostnadene. Jf. eiendomsskattelova §8 A-3 femte og sjette ledd. 
 

Regelverk

Eiendomsskattelova

Til toppen