Barneverntjenesten tar alltid utgangspunkt i en henvendelse som blir kalt "bekymringsmelding" eller "melding". De feste bekymringsmeldinger kommer fra noen i nettverket til barnet som er bekymret for utviklingen, eksempler på dette kan være barnehage, PP-tjenesten, skolen, helsesykepleier, venner eller naboer av familien.  Mange barnevernssaker starter også med at foreldrene selv tar kontakt. Dersom foreldre selv tar kontakt regnes dette som en søknad om hjelpetiltak.

Barneverntjenesten har plikt til å gjennomgå henvendelser (meldinger) innen en uke. Det blir da vurdert om en skal undersøke nærmere hvordan barnet har det. En slik undersøkelse skal gjennomføres innen 3 måneder. I spesielle tilfeller kan undersøkelsen utvides til 6 måneder.

Når barneverntjenesten gjennomgår en melding, tar man i første omgang kontakt med den som har meldt ifra, for å få nærmere kjennskap til hva som ligger til grunn for meldingen. Skal saken undersøkes blir foreldrene kontaktet og orientert om meldingen og dens innhold, barnevernet snakker med foreldrene om innholdet i meldingen. Foreldrene får så vite om sine partsrettigheter og hva som videre skal skje i saken.

Et overordnet prinsipp i barnevernets arbeid er at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridende interesser, er det derfor hensynet til barnet som er avgjørende. Barnevernet skal imidlertid alltid forøke å få til et samarbeid med foreldrene om de tiltak som planlegges.

Barnevernet har plikt til å gripe inn når:

• Barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for hjelpetiltak.
• Det er alvorlig mangler med den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
• Foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
• Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
• Det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
• Barnet har alvorlige atferdsvansker.
• Ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet
• Ved vedvarende misbruk av rusmiddel .
• Dersom det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Barneverntjenestens utgangspunkt er at det er beste for barnet å vokse opp i sitt eget hjem. Barnevernet skal derfor alltid først vurdere om det er mulig å bedre barnets og familiens situasjon ved forebyggende tiltak. Her nevnes noen eksempler på hva som er forebyggende tiltak:

• Råd og veiledning
• Økonomisk støtte til barnet for å kunne delta i ulike fritidsaktiviteter
• Ulike former for avlastning
• Støttekontakt
• Besøkshjem
• Støtte/opplæring av foreldre
• Ansvarsgrupper/samarbeidsmøter
• Ulike former for foreldre-kurs
• Samtaler med barnet

En omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak, og et alvorlig skritt å ta overfor barnet og foreldrene. Et vedtak om omsorgsovertakelse (Barnevernsloven § 5-1) kan kun fattes dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet gjennom mindre inngripende tiltak. Det er dermed først hvis forebyggende tiltak i hjemmet ikke fører frem at det kan være aktuelt å plassere barnet utenfor hjemmet.

Hvis foreldrene og barneverntjenesten er enige om at barnet for en tid skal plasseres utenfor hjemmet, kan det skje uten at barneverntjenesten formelt overtar omsorgen for barnet, gjennom en såkalt “frivillig plassering” jfr. Barnevernsloven § 3-2.

Er det mistanke om grov omsorgssvikt eller overgrep kan man ta barnet ut av hjemmet akutt jfr. Barnevernsloven § 4-2. Et barn som har alvorlige atferdsproblemer kan plasseres i institusjon og holdes tilbake uten samtykke jfr. Barnevernsloven § 6-2 eller med samtykke § 6-1.

Barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre får tilbud om fosterhjem eller plass i institusjon jrf. Barnevernsloven § 5-3.

Er det mistanke om grov omsorgssvikt eller overgrep kan man ta barnet ut av hjemmet akutt Jfr. Lov om barneverntjenester § 4-6.

Lov om barnevern (Barnevernsloven)

Leder for barneverntjenesten har myndighet til å fatte vedtak i saker hvor det er enighet mellom foreldrene og barneverntjenesten. Når det gjelder saker hvor tiltakene pålegges, ofte mot partenes vilje, skal vedtak fattes av den statlige barneverns- og helsenemnda.

Barneverns- og helsenemnda ledes av en dommer som er jurist og består dessuten av 1 sakkyndig dommer og 1 lekdommer. De private partene (foreldre og eventuelt ungdom) blir representert av egen advokat.

Akuttvedtak mot foreldrenes vilje og barns vilje over 15 år skal godkjennes av barneverns- og helsenemndas leder.

Vedtak fattet av barneverntjenesten kan klages til Statsforvalteren i Rogaland, mens vedtak fattet av barneverns- og helsenemnda kan klages inn til Sør-Rogaland Tingrett til rettslig overprøving.